logo

Opprinnelse

Max Perry
Max Perry
Jo Thompson
Jo Thompson
Rachael McEnaney
Rachael McEnaney
Kate Sala
Kate Sala
John Robinson
John Robinson

Det er forståelig at vi i linedance miljøet ønsker at vår egen historie stammer fra cowboy’ene, men sannheten er annerledes og kanskje litt kjedelig.

Forholdene i det ville vesten på 18 og 1900 tallet var tøffe. Det er sant at de tidligste nybyggerene var «før sin tid», men de begynte nok ikke å danse linedance for å unngå å danse kinn imot kinn. Å overleve var det viktigste, og all fritid ble mest sannsynlig brukt til å ligge veldig stille med lukkede øyne. Det nybyggerne brakte med seg, var sine egne dansetradisjoner, som var grunnlaget for det vi danser i dag.
Den originale «Scottische» stammer fra Polen. Tyske nybyggere introduserte «Clogging» og «Cajun» kom fra franksmennene. Ingen av disse danset hverken «Electric Slide» eller «Tush Push». For det første visste de antagelig ikke hva «Tush» [Rumpe] betydde.
Vi må nok inn i vårt århundre for å finne de første sporene etter linedance. Slik vi kjenner den i dag, kom den først med Rock ‘n’ Roll. Etterhvert kom hva som kan bli betegnet som «Fad»-danser som «Stroll» og senere «Madison». På 70-tallet kom «The Hustle» bølgen med disko musikken etterfulgt av en linedance rutine som fikk navnet «Bus Stop» som var veldig lik «Electric Slide»

Filmindustrien var også en viktig inspirasjonskilde. Klassikeren «Grease» og «Urban Cowboy» tidlig på 80-tallet tente en gnist i countrymiljøet hvor det nå ble danset Two-Step, Cotton Eyed Joe, West Coast Swing, Vals og en håndfull linedance rutiner.
Opprinnelig ble linedance rutinene skrevet til all slags musikk. «Tush Push» for eksempel, ble skrevet av Jim Ferrazzano i 1980 til Storband musikk med et tempo på ca. 140 BPM.
Mange av rutinene som ble laget, fikk «country» navn som Cowboy Charleston, Honky Tonk Stomp o.s.v. selv om de ikke var noen country dans.
Line Dance ble viden kjent og koblet til countrymiljøet da Billy Ray Cyrus skulle markedsføre plata si på en litt annerledes måte enn det som var vanlig på den tiden (1992). Han tok kontakt med Melanie Greenwood (en linedance koreograf i USA) og ba henne lage en dans til «Achy Breaky Heart». 5 år etter har «Achy Breaky Heart» utviklet den største dansetrenden noensinne -nemlig Linedance skrevet til countrymusikk.
Ikke fra nybyggerne, men med en intensjon om å selge flere plater.
Slik er historien.


Ettersom Line Dance vokste seg stort over hele verden, ble naturligvis profesjonelle dansere innen andre danse-stilarter også interessert i Line Dance. Disse utviklet og forbedret stilarten med komponenter og ingredienser fra andre stilarter som Cha Cha, Walz, Tango, Ballroom, o.s.v. Line Dance er i dag ansett som seriøs danseart, og det konkurreres både nasjonalt og internasjonalt innen Line Dance. Internationale konkurranser har blitt avholdt i 10 år allerede!

I den spede begynnelsen var dansen ganske annerledes enn det den er i dag. Naturligvis utvikles dans over tid, alt etter moter og trender men en del av grunntrinnene stammer fra helt tilbake den gang indianerne hersket i Amerika. Altså flere hundre år siden. Pr. i dag inneholder Line Dance elementer fra de fleste stilarter du kan tenke deg. Bl.a. Irsish dancing, moderne Disco/Funk og Hip-Hop, Latin danser som Cha Cha, Samba, Jive og Rumba, Ballroom danser som Slow Fox, Foxtrot, Vals og Quickstep, Swingdanser som East og West Coast swing, o.s.v…
I USA har den formen for Line Dance vi ser i dag, eksistert i organisert form siden begynnelsen av 1990 tallet.

Foregangslandene var vel for det første England og Holland, men også USA. Norge, Sverige og Danmark lå nok litt etter, da det er/var mangel på sertifiserte instruktører. Pr. i dag, er det bare vi som driver med seriøs instruktørsutdannelse. (I alle fall som vi kjenner til)

Her i Norge har vi hatt Line Dance i organisert form siden 1996.

Utdrag av teksten er hentet fra Linedancer Magazine.
Skrevet av Max Perry, oversatt av Cato Larsen (C).

Peter Metelnick
Peter Metelnick
Rob Fowler
Rob Fowler
Lizzie Clarke
Lizzie Clarke
Pedro Machado
Pedro Machado
Maggie Gallagher